English version Norwegian version
Graminor logo

Utvikling av plantesorter

Utvikling av plantesorter

Graminor har i sin foredlingsstrategi prioritert grasartene timotei, engsvingel, engelsk raigras (inkludert raigrastyper av raisvingel), og i engbelgvekstene r?dkl?ver og kvitkl?ver. Det er?ogs? noe aktivitet p? luserne.

Timotei er v?r viktigste engvekst med omlag 1000 tonn fr? solgt ?rlig, etterfulgt av engsvingel med ca 350 tonn. Av engvekstene er r?dkl?ver mest brukt med omlag 100 tonn fr? solgt ?rlig. Kvitkl?ver er v?r viktigste engbelgvekst til beite. P? S?r-Vestlandet og deler av Vestlandet er engelsk raigras av stor betydning.

Viktige egenskaper med hensyn til foredling er h?y avkastning, god varighet, god motstandsevne mot biotiske og abiotiske faktorer, god f?rkvalitet og akseptabel fr?settingsevne.

Prioriteringene er noe forskjellige i de forskjellige artene. Avling er viktig for alle arter. I timotei blir det lagt spesiell vekt p? f?rkvalitet. I r?dkl?ver er motstandsevne mot frost, kl?verr?te og rotr?te meget viktig. I engelsk raigras ?nsker man ? ?ke bruksomr?det ved ? f? fram sorter med bedre vinterherdighet. Fr?settingsevne er spesielt viktig i tetraploid r?dkl?ver.

Hovedtyngden av Graminors foredlingsprogram i engvekster, baserer seg p? avkomspr?ving av potensielle foreldre til nye sorter basert p? parkryssinger. Utvalgte foreldre blir brukt til ? lage mellom 50-150 potensielle nye sorter hvert ?r. Av disse blir omlag 10 kandidatsorter etter intern testing sendt til offisiell sortstesting hvert ?r.

Foruten testing p? Bj?rke fors?ksg?rd ved Hamar, blir foredlingsmaterialet testet i varierende grad p??NIBIOs enheter:?NIBIO ?st L?ken i Valdres,?NIBIO Nord Holt?i Troms? og p??NIBIO Vest Fureneset i Askvoll kommune.

P? Bj?rke og?i n?romr?det rundt bruker foredlingsprogrammet i engvekster omlag 300 dekar ?rlig.

Poteten, gudenes gave til menneskeheten

Foredlingsm?l

Graminor driver sortsforedling av poteter p? oppdrag fra staten, og vi representerer utenlandske sorter i det norske markedet.

M?let er ? skaffe potetsorter tilpasset norsk og nordisk klima og vekstforhold.

Sentrale foredlingsm?l er:

  • Agronomiske kvaliteter som kort veksttid, stor avling, tidlig modning og god lagringsevne.
  • Konsumkvalitet som smak og konsistens, st?rrelse, form, farge, holdbarhet og kokekvalitet.
  • Industrikvalitet vil si st?rrelse, form, stivelse, lagringsevne (sukker/akrylamin niv?). Det siste gjelder f?rst og fremst chips og pommes frites.
  • God resistens mot viktige potetsykdommer som t?rr?te (p? ris og knoll), foma, fusarium, flatskurv, potetkreft, potetcystenematode og stengelr?te.

Foredlingsteknikk

Kryssing og utvalg gj?res med tanke p? ? lage sorter som egner seg til konsum, sm?potet, pommes frites, chips og bakepotet og har en sterk sykdomsresistens.? Arbeidet bygger p? systematiske registreringer fra tidligere kryssinger og registrering av avkommenes resultater.? Mark?rassistert seleksjon er p? full fart inn i europeisk og norsk foredling.? Metoden g?r ut p? ? finne for eksempel de genene som gir en sort sterk motstandskraft mot en skadegj?rer.? Finner man disse genene, mark?rene, s? kan de minst motstandsdyktige sortene selekteres ut p? et tidlig stadium.? I stedet for flere ?r ute i felt, kan en ved hjelp av en blad pr?ver, fastsl? om en sort er sterk eller svak mot en skadegj?rer.

Kryssing

Det gj?res kryssinger i et kryssingstelt inne i veksthuset. Kryssingsteltet er for ? hindre insekter i ? komme inn ? gj?re u?nskede pollineringer.? Potetsorter med ulike egenskaper krysses med m?lsetting om ? finne avkom med ?nskede og forbedrede egenskaper.? Det plukkes blomster av de potetsortene som skal brukes som fedre.? Av disse blir pollenet h?stet.? P? blomsten til morplantene blir pollenb?rerne fjernet slik at bare arret st?r igjen.? H?stet pollen blir s? p?f?rt arret.? Er pollineringen vellykket, sveller blomsten og blir til fr?eple.

Fr?

Poteteplene, som er frukten, kan inneholde flere hundre fr? etter en kryssing.? Et utvalg av disse fr?ene s?es i veksthuset.? Graminor har kapasitet til ? s? ut ca 25.000 fr?, som igjen blir til fr?knoller.? Selv om mange fr? kan tilh?re samme familie, samme mor og far, s? er alle genetisk forskjellige, slik som s?sken er.? Vi foretar et femtitalls kryssinger hvert ?r.?

Fr?knoller og miniknoller

Fr?knoller er potetknoller som kommer fra ekte fr?.? Miniknoller er knoller som kommer fra in-vitro planter.? In-vitro planter er planter som kommer fra gro spissen p? ei plante.? Det kalles meristem og skj?res under mikroskop.? Dette vekstpunktet plantes i et reagensr?r som inneholder et vekstmedium.? Denne planta skal v?re fri for sykdommer.? Miniknoller og fr?knoller er i utgangspunktet like sykdomsfrie.

Feltarbeid

Alle fr?knollene settes i jorda ute p? felt.? Under f?rste ?rs h?sting selekteres/velges om lag 15 % av de beste plantene.? Dette er en visuell utvelgelse (breeders eye) hvor form, farge, skallkvalitet og synlige sykdommer utgj?r bakgrunnen for det som velges bort. ?De neste ?rene registreres blant annet avling, oppspiring, avmodning, flatskurv, t?rr?te (p? ris), stengelr?te og virus. ?Alle registreringer for ? kunne velge ut de beste sortene.

Kvalitetstester

I l?pet av vinteren testes sortene for egenskaper som ?nskes til chips, pommes frites, kokepoteter, m?rkfarging mm.?Testing gj?res ogs??for avlings og kvalitetsanalyser, vaskeegenskaper, s?lvskurv, flatskurv og glykoalkalioder. Det blir ogs? registrert skallfarge, kj?ttfarge, knoll form mm.?

Resistenstester

Det er av avgj?rende betydning ? f? registrert hvor sterke sortene er mot ulike skadegj?rere.? Hvor sterke de nye sortene er mot foma, fusarium, t?rr?te p? ris, t?rr?te p? knoll, flatskurv, potetkreft, potetcystenematoder, moptop virus osv.

En av de store skadegj?rerne er stengelr?te.? Her har vi ingen gode testmetoder enda, s? det blir bare registrert.

Utenlandske sorter

Graminor representerer mange av de store foredlerselskapene i Europa.? Dette gode samarbeidet gj?r at vi har god tilgang p? de sortene, som vi mener kan v?re aktuelle for norske produsenter.? Ofte f?r vi pr?vd sortene i Sverige eller Finland, p? samme breddegrad som hos oss, f?r vi velger ? ta de inn til Norge.

All import Graminor foretar, er som in-vitro planter. Disse blir i tillegg testet hos NIBIO, Planteklinikken p? ?s, f?r de g?r til oppformering.

Pre basisproduksjon

Graminor sin oppformering av potetsorter, egne eller importerte, foreg?r p? Overhalla Klonavlssenter i Namdalen.? All oppformering til den norske settepotetavlen foreg?r her.? Etter tre generasjoner g?r settepotetene til settepotetdyrkere over hele landet.

Graminor driver foredlingsvirksomhet innen jordb?r og bringeb?r etter oppdrag fra staten og representerer flere utenlandske sorter. Foredling av bringeb?r utf?res av Graminor sin avdeling?p? Nj?s i Leikanger. Foredlingen av jordb?r skjer p? Bj?rke Fors?ksg?rd ved Ridabu.

V?r produksjon av eliteplanter (renset plantemateriale som er fritt for sykdom og skadegj?rere)?for videre oppformering blir utf?rt av Sagaplant AS?i Sauherad i Telemark, hvor vi har en eierandel p? 25 prosent.

Produksjon av hageb?r har ?kt det siste ti?ret med 34 prosent fra 11 500 tonn i 1999 til?14 400 tonni 2009. Gjennomsnittsavlingen i perioden var 13 000 tonn.

Av et samlet areal p? hageb?r p? 24 000 dekar i 2009, ble 16 000 dekar brukt til dyrking av jordb?r,?4 200 til bringeb?r, 2 900 til solb?r og resten til andre b?rsorter.


Del p? Facebook

http://www.10vxi.asia http://www.0pror.asia http://www.arkansasventures.net http://www.gLenLewissteeLe.com http://www.desiredirectory.com http://www.prajaktamalvade.com http://www.epicurecharleston.com http://www.knowledgetail.com http://www.priceecodesign.com http://www.zhonghuafeisan.com http://www.casualoftravel.com http://www.w88wclub.org http://www.onnenlinshncn.com http://www.discountfitness.net http://www.designsonjustice.com